Finn forskning » Gjør et presist søk » «Det virker for meg!» - erfaringene våre kan lure oss
At to ting skjer samtidig betyr ikke nødvendigvis at det eksisterer noen årsakssammenheng mellom dem.
For å være sikker på at det finnes en mulig årsakssammenheng, for eksempel om vitamin C virkelig kan forebygge forkjølelse, kreves det flere studier med mange deltakere.
Feilslutninger om effekt og sammenhenger blir ofte gjort på bakgrunn av enkeltpersoners erfaringer og opplevelser. Problemet med slik kunnskap er at den gjerne er tilfeldig og usystematisk, og dermed ikke uten videre kan overføres til en større gruppe mennesker eller andre kontekster.
Her er noen eksempler på hvorfor slike enkle observasjoner sjelden er en pålitelig kilde til informasjon om effekter.
Det er også viktig at man kontrollerer om effekten skyldes tilfeldigheter eller andre bakenforliggende variabler. Dette er viktig fordi:
For at det skal eksistere en mulig årsakssammenheng mellom to fenomener, for eksempel at vitamin C forebygger forkjølelse, kreves det at
(Kilder: Bjørndal et al. 2007, Bjørndal & Hofoss 2004, Irwig et al. 2008)
Velbrukt er ikke alltid godt!
At noe har blitt benyttet lenge historisk sett er ingen garanti for at det virker eller at det ikke har bieffekter. Eksempler på dette finner man både innenfor "skolemedisin" og "alternativ medisin".
Den nyeste behandlingen er ikke alltid den beste!
Mulige fordeler (og ulemper) ved en ny behandling kan være dokumentert gjennom gode studier, men ofte har man lite kunnskap når det gjelder langtidseffekter.
Lurer du på effektene av noe?
Den best egnete forskningsmetoden for å studere årsakssammenheng er randomiserte kontrollerte studier. Les mer om slike metoder her!