Hva er årsakene?

Grnnbakterie
Skriv ut siden

Når du vil vite mer om sykdomsårsaker (også kalt etiologi), bør du søke etter omtaler, oversikter eller enkeltstudier som kohortstudier og kasus-kontrollstudier.

 

Omtale, oversikt eller enkeltstudie?

Inndelingen av kilder er her presentert etter tre nivåer: omtaler, oversikter og enkeltstudier. Disse representerer ulike nivåer av oppsummering av forskningslitteraturen.

En omtale er en kort oppsummering av flere viktige oversikter og enkeltstudier, en oversikt er en oppsummering av flere enkeltstudier, mens en enkeltstudie beskriver resultater fra én enkelt forskningsundersøkelse.

Når du søker, er det lurt å søke etter omtaler først. Hvis du ikke finner svar på det du lurer på der, kan du gå videre til oversikter eller enkeltstudier.  Les mer om kildene her!

 

Når du lurer på?

Se etter:

Søk her!

Hva er årsakene?

(Hvis du lurer på bivirkningene av en behandling, bør du se etter randomiserte kontrollerte studier)

 

1. Omtaler

BestPractice

  UpToDate

 

2. Oversikter eller enkeltstudier som kohortstudier eller

kasus-kontrollstudier

(på engelsk: Cohort study /Case-control study)

 

 

PubMed

Om kohortstudier

Kohort betyr gruppe, og i en kohortstudie følger man en større gruppe mennesker over en lengre tidsperiode. Kohortstudier er godt egnet når man ønsker å studere sammenhengen mellom sykdom og ulike mulige årsaker.

Selv om randomiserte kontrollerte studier er best egnet til å undersøke effekter, er det ikke alltid mulig å benytte seg av slike studier. Et eksempel på dette er at det selvsagt ikke er etisk forsvarlig å eksponere mennesker for noe man tenker kan være skadelig, for å finne ut hva årsakene til en sykdom er. I stedet forsøker man å undersøke årsaker til sykdom ved å studere en naturlig utvikling i en gruppe (ofte friske) mennesker.

Dette gjøres gjennom en serie målinger over tid, der man studerer variasjon i de faktorene man tror er mulige årsaker til sykdommen man er interessert i, og i hvilken grad disse faktorene henger sammen med utvikling av sykdom. I en stor kohortstudie der man for eksempel ønsker å undersøke årsaker til kreft, kan kosthold være en relevant faktor å måle underveis. Er det færre blant de som spiser mye grønnsaker, som får kreft, enn blant de som ikke gjør det?

Kohortstudier er også godt egnet til å studere  prognose.

 

 

Om kasus-kontrollstudier

Kasus betyr tilfelle, og i kasus-kontrollstudier undersøker man en rekke slike tilfeller eller pasienter.

Typisk for kasus-kontrollstudier er at man tar utgangspunkt i mennesker som allerede er syke (i motsetning til kohortstudier, der man gjerne begynner med en gruppe mennesker som er friske).

Formålet er som i kohortstudier å undersøke årsaker til at disse pasientene har blitt syke. Et eksempel kan være å undersøke årsaker til ME. Deltakerne i en slik studie blir sammenlignet med andre personer som deler de samme karakteristika (eksempelvis alder, kjønn og annen sykdom). Slik får vi to grupper - en gruppe med de som har sykdommen, og en sammenligningsgruppe (kontrollgruppe) som er helt lik, med unntak av at personene i sammenligningsgruppen ikke har sykdommen.

Mens man i kohortstudier gjerne følger deltakerne i studien fremover i tid, går man i kasus-kontrollstudier tilbake i tid. Det vil si at man forsøker å kartlegge forskjeller mellom gruppene rent historisk sett: Hvilke faktorer har gjort at noen har blitt syke?

Tilfeller der forskere helst benytter seg av kasus-kontrollstudier i stedet for kohortstudier, er når de ønsker å studere årsaker til sykdom og det finnes få pasienter med sykdommen man ønsker å studere. Er det svært få tilfeller, kan man gå glipp av disse i en kohortstudie hvis man ikke har inkludert nok friske.

 

(Kilder: Benestad & Laake 2005, Bjørndal et al. 2007)

 

Tagger: 'Ã¥rsaker til helseproblem'