Hva er egentlig en undersøkelse (test)?

ultralyd.jpg
Skriv ut siden

Vi skiller mellom to typer undersøkelser:

1. Diagnostiske tester: Disse testene bruker man ved mistanke om sykdom hos en enkeltperson.

2. Masseundersøkelser: I masseundersøkelser undersøker («screener») man hele eller deler av en befolkning som i utgangspunktet er friske. Formålet med slike masseundersøkelser er å fange opp sykdom på et tidlig stadium, for så å kunne gi best mulig behandling. Eksempler på slike masseundersøkelser er mammografi og ultralyd.

 

Fordeler og ulemper ved undersøkelsen

En god undersøkelse kan være et verdifullt verktøy for å forebygge eller behandle sykdom på et tidlig tidspunkt. Men det er også viktig å være klar over at de fleste undersøkelser innebærer en viss risiko, og at undersøkelser ikke er 100 prosent nøyaktige.

Dette betyr ikke bare at undersøkelsen i seg selv kan gjøre skade, men også at det er en mulighet for at det oppdages «falske positiver» og «falske negativer». Med falske positiver menes det at det gjennom en undersøkelse kan påvises sykdom selv om dette faktisk ikke er tilfelle, og at det i motsatt fall kan være mulig ikke å få påvist sykdom selv om man i virkeligheten er syk. En utfordring ved «falske positiver» er at man kan bli utsatt for unødvendig behandling. På bakgrunn av dette er det ikke alltid nyttig å ta en undersøkelse selv om den er tilgjengelig.

 

Hva skjer etterpå?

Når man vurderer en undersøkelse, er det også viktig å ha kunnskap om hva som skjer etterpå. Hva slags oppfølging vil du få? Og kan det for eksempel bli nødvendig med flere oppfølgingsundersøkelser? Finnes det effektiv forebygging eller behandling av helseproblemet det undersøkes for?

Spørsmålet om undersøkelsen totalt sett bidrar til bedre helse og livskvalitet, er viktig når man vurderer nytten av å foreta en undersøkelse. En utfordring når man får påvist et helseproblem, eller når man får beskjed om at det er en sannsynlighet for at man kan utvikle et helseproblem, er at man samtidig får merkelapp som «syk», med de belastninger det kan medføre. Og selv om det er en sannsynlighet for at man kan utvikle et helseproblem, er ikke det noen garanti for at man faktisk blir syk. Å leve med en slik visshet, kanskje i lang tid før man blir syk, kan oppleves som vanskelig for den det gjelder.

Når du vurderer nytten av å foreta en undersøkelse, er dette med andre ord en vurdering av

  • hva som er din risiko for at du har/ kan få helseproblemet, og hvor alvorlig dette helseproblemet er
  • hvor nøyaktig undersøkelsen er
  • hvor sannsynlig det er at undersøkelsen er skadelig
  • hva som skjer etter at undersøkelsen er gjort
  • hva som er dine egne preferanser og verdier

 

(Kilder: Bjørndal et al. 2007, Irwig et al. 2008, Raffe & Gray 2007)

Tagger: 'diagnostiske tester, masseundersøkelser, screening'