Hva er egentlig forskning?

jentemedforstrrelse
Skriv ut siden

Forskning skiller seg fra hverdagsteoretiseringer ved at ingenting blir tatt for gitt og at påstander bygger på dokumentasjon. Formålet med forskningen er å skaffe ny viten og kunnskap. Dette gjøres ved å ta i bruk ulike systematiske fremgangsmåter for å samle inn informasjon som best mulig beskriver den virkelige verden på en troverdig og uhildet måte.  All forskning, uansett fagområde, hviler på de samme prinsippene om logisk, kritisk og konsistent tekning.

Forskning er en prosess med hovedsaklig fire faser: 

1. Forberedelse: I denne fasen setter forskeren seg inn i tematikken, gjør en gjennomgang av allerede eksisterende forskning og bestemmer seg for en problemformulering (formål med studien).

2. Datainnsamling: Dette er fasen hvor forskeren planlegger og innhenter informasjon. Dette gjøres ved å velge datainnsamlingsmetode og bestemme seg for hvem eller hva man skal inkludere i studien. Datainnsamlingsmetoder kan for eksempel være observasjoner, intervjuer, spørreskjema eller systematisk gjennomgang av dokumenter som pasientjournaler. Utvalget, altså det som blir forsket på, kan være mennesker, hendelser, sosiale situasjoner eller dokumenter.

3. Analyse: I denne fasen bearbeides den innhentede dataen, gjennom analyse og tolkning

4. Rapportering: Et viktig trinn i forskningsprosessen er formidling av resultatene, dette kan gjøres gjennom for eksempel foredrag eller ved publisering av artikler og bøker.

Fasene er ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen, og kan også være overlappende. Dette avhenger av hva det forskes på og hvilken forskningsmetode man benytter seg av.

 

Mange metoder, ulike fagtradisjoner

Fag og forskningsfelt skiller seg fra hverandre ved at man har ulike formål med forskningen og derfor benytter seg av metoder som best tjener disse formålene.

Medisinsk- og helserelatert forskning er hovedsaklig behandlings-orientert. Dette betyr at mye av denne forskningen har som formål å beskrive og utforske erfaringer, forekomst, årsaker, prognose og behandling av sykdom, men også hva som gir god helse. Spørsmålene og metodene som blir beskrevet i denne portalen reflekterer dette.

 

Forskning er underlagt strenge etiske retningslinjer

All forskning er underlagt forskningsetiske retningslinjer. Generelt sett, og gjeldende for all forskning, er prinsipper om at forskningen ikke skal være til skade eller bryte med allment akseptert verdisyn. I dette ligger respekt for miljøhensyn og personvern, men også at forskningen ikke kan bryte mot norsk lov.

All forskning på mennesker krever at det er innhentet "informert samtykke" fra de som deltar i studien, og at dette er gjort på en forsvarlig måte. Videre er det strenge krav til hvordan informasjonen som blir hentet inn blir behandlet, oppbevart og formidlet. 

Et viktig forskningsetiske prinsipp er også pliktene forskerne har overfor hverandre og samfunnet. Disse pliktene omfatter gjennomsiktighet (transparens), uavhengighet og et samfunnsansvar som innebærer en at man må formidle arbeidet sitt men også arbeide mot mulig misbruk av denne forskningen.

I tillegg til disse allmenne prinsippene, er medisinsk- og helserelatert forskning underlagt noen særskilte regler fordi man ofte forsker på pasienter og andre sårbare grupper. Helsinki-deklarasjonen er utviklet av Verdens legeforening og omfatter etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker. Helsinki-deklarasjonen slår blant annet fast behovet for å beskytte enkeltindividet og at all deltakelse i forskning skal være frivillig, men også at de potensielle fordelene ved en forskningsundersøkelse alltid må være større enn eventuelle ulemper.  

 

Om deltakelse i forskning

De forskningsetiske retningslinjene handler ikke bare om å beskytte enkeltindividet mot unødvendig belastning på grunn av forskning, men slår også fast retten til å delta i forskning. Helsevesenet vårt og mange av de behandlingene som er tilgjengelig i Norge i dag er basert på forskning. Som tidligere nevnt er all deltakelse i forskning frivillig, men for at vi skal få mer kunnskap og på den måten et enda bedre helsetjenstetilbud, er deltakelse i forskning viktig.

Vil du lese mer om de generelle etiske retningslinjene som ligger til grunn for medisinsk- og helserelatert forskning i Norge kan du klikke på denne lenken til Forskningsetiske komiteer medisin og helse.

(Kilder: Benestad & Laake 2005, Bjørndal et al. 2007, Johannessen et al. 2006, Forskningsetiske komiteer 2010a og b)