Hva er egentlig risiko - og gjelder det deg?

vekt
Skriv ut siden

Av og til kommer man over historier om ulike helserisikoer som kan virke skremmende, enten gjennom oppslag i media, på Internett eller når man snakker med venner. I møte med slike historier kan det være lurt å inneha litt sunn skepsis, men på den annen side kan det også være nyttig å ha kunnskap om hva som faktisk utgjør en helserisiko, og om dette gjelder akkurat deg. Dette er spørsmål du kan få svar på ved å ta i bruk det du har lært om de ulike forskningsmetodene og søkestrategiene under presise søk.

I møte med påstander om risiko er det viktig å trekke pusten, sjekke forskningen og sette den påståtte risikoen i en større sammenheng. Nedenfor finner du fire punkter som er viktige å tenke på når det gjelder vurdering av risiko:

 

1. Hvor sannsynlig er hendelsen?

Risiko er sannsynligheten for at noe skal skje. Det kan være dårlige hendelser og gode hendelser, for eksempel sannsynligheten for at du skal få diabetes 2 eller vinne i lotto. I tillegg til å spørre behandleren din kan du også bruke kunnskap fra tverrsnittsundersøkelser for å få en generell innsikt i hvor mange som totalt sett som rammes av hendelsen. Når du lurer på om en risiko er relevant for deg, bør du se etter hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsen skal inntreffe. Jo større sannsynligheten er, jo viktigere er det for deg å ha kunnskap om risikoen.

 

2. Hvilke faktorer påvirker hendelsen?

Selv om sannsynligheten for å bli rammet en viss hendelse - for eksempel diabetes type 2 - generelt sett kan være stor, er ikke risikoen allmenn. Det vil si at risikoen din for å utvikle diabetes type 2 ikke nødvendigvis er den samme som for naboen din eller kollegaen din. Dette er fordi sykdom og god helse som regel er avhengig av en rekke ulike faktorer. Alder er faktisk en av de viktigste faktorene når det gjelder risiko. Det vil si at man i noen faser av livet løper større risiko for å utvikle en viss sykdom enn på andre tidspunkter. Risiko øker også over tid - for eksempel er risikoen for å falle på isen større i løpet av et helt liv enn i løpet av ett år. Arv og livsstil er også viktige faktorer for mange sykdommer.

Når du leser en skremmende nyhet om risiko i avisen eller på Internett, eller står overfor en helsebeslutning, er det viktig å vurdere om du er i risikogruppen. I denne vurderingen bør du huske å ta med din egen alder, helsetilstand, livsstil og din families sykdomshistorie. For å få mer kunnskap om årsaker til sykdom eller god helse kan du i tillegg diskutere dette med behandleren din eller bruke kunnskap fra kohortstudier. Husk at oppsummeringer av forskning som omtaler også ofte har informasjon om årsaker. 

 

antall personer som faktisk rammes av hendelsen (for eksempel diabetes 2)

Risiko =      -------------------------------------------------------------

antall personer som er i risikogruppen

 

3. Hvordan kan jeg best forebygge eller behandle hendelsen?

For å avgjøre om et forebyggende tiltak, en behandling eller en diagnostisk test vil hindre at hendelsen inntreffer er det viktig å ha kunnskap om hvordan det går med dem som får tiltaket (eller testen), sammenlignet med dem som ikke får tiltaket. Den beste fremgangsmåten for å få kunnskap om hva som er det beste forebyggende tiltaket eller den beste behandlingen, er å lete etter randomiserte kontrollerte studier. Husk at det ofte er lurt å starte med oppsummeringer av slike studier, som omtaler og oversikter, siden disse omfatter et bredere kunnskapsgrunnlag.

 

4. Hvordan oppleves det?

Systematisk innsamlet kunnskap om andre menneskers opplevelser i kvalitative studier kan være nyttig når du vurderer om (det å unngå) en bestemt hendelse er viktig for deg, og når du for eksempel skal velge mellom behandlinger som ellers er like gode. Da kan slik informasjon være tungen på vektskålen i en helsebeslutning.

 

(Kilder: Irwig et al. 2008, Woloshin et al. 2008)