Hverdagsteoretisering og feilslutninger

medisin.jpg
Skriv ut siden

Som mennesker lager vi hele tiden teorier om virkeligheten. Vi forsøker å forstå sammenhenger, tolke betydninger og andre mennesker rundt oss. Dette kan være hensiktsmessige fremgangsmåter i hverdagen, men som kunnskapsgrunnlag for helsetjenester eller i vurderinger om hva som er den beste behandlingen er ikke slike hverdagsteoretiseringer tilstrekkelig. 

Våre personlige observasjoner og erfaringer er avgrenset til tid og sted, men er også påvirket av vår bakgrunn, holdninger og verdier. Slik kunnskap er ofte tilfeldig og usystematisk, og kan derfor ikke uten videre generaliseres til en større gruppe mennesker eller til andre kontekster. Det som er "riktig" for oss, er ikke sikkert at er det beste for andre mennesker eller at det vil virke på samme måte. Derfor kan våre hverdagsteoretiseringer være en kilde til feilslutninger, særlig gjelder dette i vår vurdering av risiko (sannsynlighet), årsakssammenhenger og generaliseringer.

 

Å feste seg ved det særegne

En feilslutning vi ofte gjør er at vi fester oss ved det særegne.  Et klassisk eksempel er at vi gjerne er mer redde for å fly enn for å kjøre bil, selv om sannsynligheten for en flyulykke er mindre enn for en bilulykke. Et annet eksempel er frykten for bivirkninger ved barnevaksinasjon. Fra tid til annen blir voldsomme bivirkninger forbundet med vaksinasjon mot meslinger slått opp i media. Selv om slike alvorlige bivirkninger er svært sjeldne og at vaksinen som regel har langt større fordeler enn ulemper, gjør slike oppslag inntrykk og vi fester oss ved det spesielle istedet for det som vanligvis skjer.

 

Forhastede slutninger

Vi er også ofte raske til å slå fast årsakssammenhenger, for eksempel i vurdering av effekter av en behandling. En vanlig overskrift i media lyder "Det virket for meg!". Hvis du leser om en som ble kvitt forkjølelsen sin ved hjelp av druesaft, hva betyr egentlig denne erfaringen?  Å konkludere med effekt basert på slike enkeltstående tilfeller er problematisk fordi vi ikke kan være sikre på om bedringen skyldes en annen årsak eller rett og slett tilfeldigheter. Les mer hvordan vi kan vite at noe virker her!

 

(Kilder: Bjørndal et al. 2007, Johannessen et al. 2006)