Hvorfor varierer resultatene i media?

kaffe
Skriv ut siden

Når man leser aviser, surfer på Internett eller leser forskningsrapporter, vil man oppdage at resultatene kan variere. Dette er ofte en kilde til frustrasjon for mange, og kan bidra til at man mister tillit til forskning. Den ene uken kan man lese at noe er sunt, den andre uken at det samme er helseskadelig. Hva er årsakene til dette?

 

Intensitet og dose av behandlingen

Resultatene av en behandling kan variere avhengig av behandlingens intensitet eller mengde (dose). Effektene av en behandling er sjelden et "enten/ spørsmål", men involverer ulik grad av usikkerhet som igjen kan være kilde til forskjellige tolkninger. Det handler med andre ord ikke nødvendigvis om at noe virker eller ikke virker, men til i hvilken grad noe virker.

 

Ulike pasientgrupper

En behandling kan ha ulike effekter på forskjellige pasientgrupper. En behandling som er testet ut på voksne , kan for eksempel slå annerledes ut på barn. Andre faktorer kan være kjønn, etnisitet, helsetilstand eller lokale forhold (kontekst). Dette er det viktig å tenke på når du leser helsenyheter og forskning som beskriver risiko eller nytte ved en behandling- gjelder resultatene meg?

 

Informasjon basert på personlige erfaringer eller feil i forskningen

Én grunn til at resultater kan varierer, er at kunnskapen som ligger til grunn for påstanden om effekt ikke er systematisk, eller at den er basert på forskning av dårlig kvalitet. Les mer om personlige erfaringer og forskning her!

 

En behandling kan ha både fordeler og ulemper

Når konklusjoner fra studier eller helsenyheter varierer trenger ikke dette å skyldes at de forteller ulike «sannheter», men at studiene beskriver deler av et større bilde. Som oftest er det nemlig både fordeler og ulemper ved en behandling. 

 

Kunnskap er ferskvare

Ny kunnskap blir til gjennom ny forskning eller ved at man utvikler bedre forskningsmetoder. Innen medisin og helsefag utvikler forskningen seg raskt, og vi får stadig ny kunnskap. Dette kan enten være kunnskap som bygger på tidligere kunnskap, kunnskap som erstatter den gamle kunnskapen (som for eksempel at ryggleie for spedbarn ble anbefalt i stedet for mageleie) eller helt ny kunnskap (for eksempel oppdagelsen av penicillin).

 

Forskning er ikke alltid formidlet riktig

Det er mange utfordringer i kommunikasjonen mellom journalister og forskere. Mange forskere er for dårlig trent i å formidle sine forskningsresultater på en forståelig og tilgjengelig måte, samtidig som forskningsresultater ofte blir forenklet eller ubalansert formidlet av journalister. Det er flere grunner til dette. Én grunn kan være at journalister ikke har kunnskap om forskningsmetode, mens en annen grunn er at nyhetssaker ofte fokuserer på det særegne fremfor det vanlige. Et typisk eksempel er at man fokuserer på alvorlige bivirkninger av vaksinasjon som forekommer svært sjeldent- i stedet for det som vanligvis skjer -altså at man ikke opplever bivirkninger.

 

Forskningsnyhet eller reklame?

Produkter blir ofte markedsført som vitenskapelige nyheter. Disse nyhetene legger imidlertid ofte vekt på hvorfor eller hvordan produktet virker, ikke i hvilken grad det virker (fordeler og ulemper) eller om funnene er basert på forskning utført på mennesker.  

 

(Kilder: Bjørndal et al. 2007, Irwig et al. 2008, Woloshin et al. 2008, Zarcadoolas et al. 2006)